Det er vondt å miste noen man er glad i. Når noen dør er det mange tanker og følelser som kommer opp. Midt i dette er det mye som må ordnes og en del avgjørelser som må tas. På denne siden vil du kunne finne litt hjelp til det som dreier seg om begravelsen i kirken.
Kontakt med begravelsesbyrå
De aller fleste velger å benytte seg av et begravelsesbyrå for å få hjelp til alt det praktiske i forbindelse med dødsfallet. Det kan være lurt å ta kontakt med dem så snart som mulig. De tar ansvar for å spørre dere og hjelpe til med alt det praktiske som dere må huske på (for eksempel dødsannonse, blomster, program, gravsted, musikk m.m.) Begravelsesbyrået tar seg også av kontakten med menighetskontoret for å avklare tidspunkt for begravelse.
Kontakt med prest
Presten vil i løpet av en dag eller to ta kontakt med nærmeste pårørende for å avtale en samtale om begravelsen. Det er vanlig at presten som skal forrette under begravelsen møter de pårørende i hjemmet eller på prestekontoret for å planlegge begravelsen. Det hender også at diakonen foretter under begravelser.
Musikk i begravelsen
Sanger i begravelsen skal normalt velges fra salmeboken. Det er vanlig at pårørende velger sanger, og ofte også musikk. Prest, organist eller begravelsesbyrå kan hjelpe med å velge sanger og musikk til begravelsen. Vær oppmerksom på at hver organist har sitt repertoar og ikke alltid har mulighet til å spille det dere ønsker utover salmeboken. All musikk og sang skal på forhånd godkjennes av organist og prest. Det er derfor viktig at dette avklares i god tid før begravelsen.
Minnetale
Minneord om avdøde holdes i begynnelsen av begravelsen. Èn av de pårørende eller presten (på vegne av de pårørende) som holder talen. Eventuelt kan presten innlede og èn eller flere av de pårørende si litt etterpå. De pårørende kan også gjerne bidra med å lese på kransene, lese et lite dikt, synge el.l. Dersom andre enn de nærmeste pårørende ønsker å bidra med noe, avklares det med både forrettende prest og de nærmeste pårørende på forhånd.
Barn i begravelsen
Mange er usikre på om barna bør være med i begravelsen eller ikke. Generelt bør barn få være med i hvert fall fra de er 4 år. Barn har like stort behov for å uttrykke sin sorg som voksne, men det uttrykkes ikke alltid på samme måter. Barn veksler raskt mellom glede og sorg - lek er en viktig del av hverdagen også for et sørgende barn. Vi må ikke tro at dette betyr at de skal "spares for" eller "beskyttes mot" sorgen sammen med resten av familien. Allerede fra 3 års alderen er barn opptatt av død. Dersom de voksne møter dette med åpenhet, og legger til rette for barnas sorg, er det godt og viktig for dem å få delta.
Det er viktig å lage gode rammer for barns deltagelse i en begravelse. Forklar på forhånd at det kommer til å være mye blomster, hvor kisten skal stå og hvordan det vil se ut. Det er fint å kunne gå inn i kirka og se før begravelsen, og så ta en tur ut igjen og snakke om hvordan det oppleves. Forklar også at det er fint og naturlig at voksne gråter og reagerer, at det er fordi vi er glade i hverandre og er lei oss fordi en er død. Dersom foreldrene er usikre på om de selv er i stand til å ta vare på barna under begravelsen, er det fint å finne noen andre som barna har tillit til, men som ikke sto avdøde så nær, som kan være sammen med barna.
Ta gjerne kontakt med presten på forhånd for å snakke om dette. Det finns også gode barnebøker om begravelse og om barn og sorg, som kan brukes som utgangspunkt for å snakke med barna.
Valg av grav
Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette ved at personer som var bosatt i Langenes- og Årosområdet gravlegges ved gamlekirka, og personer bosatt i Høllen, på Tangvall og vest i bygda gravlegges ved hovedkirka.
Man kan ta i bruk en ny grav, som kirkevergen anviser (evt etter ønske fra pårørende), eller man kan benytte en grav som er festet fra før.
Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging. Det er den som er formell fester av en grav som tar avgjørelsen om en grav kan benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester av den aktuelle graven, er saken normalt avklart – da er graven reservert for ham/henne. Var avdøde fester av flere graver, og en av dem tenkes brukt, er det den som er ansvarlig for gravferden som tar avgjørelse om hvilken av dem som skal benyttes.
Alle som dør og blir gravlagt i Søgne kommune har krav på fri grav i 20 år. Deretter kan graven festes i 10 år av gangen. Men dersom det reserveres grav ved siden av til senere bruk (eksempelvis for ektefelle), betales det for den graven som reserveres. 20 år etter første gravlegging betales det så for begge, og da for 10 år av gangen.
Kistegrav eller kremasjon m/urnenedsettelse
Dersom det er kistegrav, avsluttes begravelsen ved den åpne graven. Ved kremasjon følges normalt kisten til bårebilen, og gravfølget blir stående til bilen har kjørt bort.
I mange tilfeller vet de pårørende om avdøde ønsket kistegrav eller kremasjon. Men avdødes ønsker er ikke alltid kjent. Den som sørger for gravferden kan da fremsette begjæring om kremasjon.
Ved kirkelig begravelse skal pårørende / begravelsesbyrå på forhånd gi melding til menighetskontoret om det skal avsluttes med kistebegravelse eller kremasjon m/urnenedsettelse.
Ved spredning av aske/ privat gravsted kan det ikke kreves kirkelig medvirkning i forbindelse med gravferden. Jfr. gravferdsloven §20.
Den som har fylt 15 år, kan skrive en begjæring om at en ønsker kremasjon når en dør, denne må være underskrevet og datert.
Det er anledning for pårørende til å være tilstede når urnen settes ned på kirkegården. Vanligvis er det ingen kirkelig medvirkning ved denne handlingen. Det finnes imidlertid en ordning som kan brukes dersom det er ønskelig.
Kostnader
For medlemmer av Den Norske Kirke koster selve begravelsen ingen ting i kirkene i den kommunen avdøde er folkeregistrert. All pynting av kirken og eventuelle soloinnslag o.l. bekostes av pårørende. For bruk av kirken til begravelser i andre kirkesamfunn, kreves godkjenning av soknepresten, og det må betales for leie av kirken. Ved begravelser for personer som ikke var bosatt i kommune, må det i tillegg betales en avgift for nedsettelse av kiste/urne, og godtgjøring til prest.
Gravferdsliturgi
Våren 2003 vedtok Søgne menighetsråd å innføre den nye gravferdsordningen som er kommet for Den Norske Kirke.
Se Gangen i seremonien.
Som tidligere skal kisten som hovedregel senkes helt ned.
Båreandakt
Båreandakt brukes når det er ønske om det, og kan benyttes i hjemmet, på sykehus og andre institusjoner eller i gravkapell/bårehus. Andakten ledes som regel av en lek kristen, men presten kan spørres.