VEDTEKTER FOR KIRKEGÅRDENE I SØGNE KOMMUNE
Vedtatt med hjemmel i Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) § 21
Vedtatt av Søgne menighetsråd (fellesrådet) 19. november 2008 og 19. august 2009. Godkjent av Agder og Telemark bispedømmeråd 12. oktober 2009.
§ 1 Kirkegårdstilhørighet
- Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen. Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i et annet sokn eller i en annen kommune mot slutten av livet.
- Kirkevergen kan, etter regler fastsatt av fellesrådet, også gi tillatelse til at personer uten bopel i kommunen kan gravlegges på en av kirkegårdene i kommunen. Dekning av kostnadene ved gravferden og avgift som ved feste av grav, må da betales.
§ 2 Fredningstid og festetid
- Fredningstid for urnegraver er 20 år.
- Fredningstid for kistegraver er 20 år.
- Festetida er 10 år.
§ 3 Feste av grav
- Når kistegrav tas i bruk, er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter regler fastsatt av fellesrådet, en ekstra grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da ett gravsted.
- Der det festes grav ved siden av enkeltgrav (=festegravsted/dobbelgrav), er festetiden 20 år ved første gangs feste.
- Ved bruk av urnegrav kan det ikke festes grav ved siden av.
- Når festetiden er ute, kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, kan festet kun fornyes av følgende personer: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, oldebarn, oldeforeldre, søsken og like nære inngifte. Festet kan da kun fornyes for 10 år.
- Gravsted som ikke har vært brukt de siste 70 årene, går tilbake til kirkegården og kan ikke festes på nytt. Det gjelder imidlertid følgende unntak:
a) Ektefelle som har festet grav til seg selv ved ektefelles død
b) Foreldre som har mistet barn
c) Barn som har mistet foreldre
d) Søsken
- Fester plikter å melde adresseforandring.
- Festeren varsles når festetiden er ute, så fremt kirkevergen har festers adresse. Er festet ikke blitt fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
- Dersom den ansvarliges eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om gravlegging.
§ 4 Grav og gravminne
- Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Det settes opp et merke med navn på den gravlagte. Dette kan stå til gravminne blir satt opp.
- På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og sentreres på gravstedet etter neste gravlegging Dette gjelder ikke på nye felt tatt i bruk f.o.m. 2010, der gravminnet blir stående på den første graven som tas i bruk.
- Natursteiner må være så tunge at barn ikke klarer å løfte dem.
- Særbestemmelser for feltene V og VI på Søgne gamle kirkegård: Det tillates bare gravminner av steintyper som allerede finnes på disse feltene fra før, bortsett fra steintypen ”Coloritt” som ikke er tillatt. Det er ikke tillatt å bruke hvite bokstaver og hvitt ornament. Det skal så langt det er mulig tilstrebes gjenbruk av eldre gravminner på denne delen av kirkegården.
- Særbestemmelser for feltene I, II, IV, V og VI på Søgne gamle kirkegård: Ledige gravplasser forbeholdes de familiene som har familiegravsted på disse feltene.
- Særbestemmelse for felt F på Søgne hovedkirkegård: På grunn av grunnforholdene tillates ikke gjenbruk av graver til kistegraver. Unntak gjøres om mulig for personer som har ektefelle gravlagt her fra før. Parsell F brukes som urnegravfelt.
§ 5 Vedlikehold av gravsted
- Enhver gravfester eller ansvarlig for frigrav har rett og plikt til å stelle og holde vedlike den grav vedkommende har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles skal tilsås av den ansvarlige eller blir tilsådd av kirkegårdsmyndighetene.
- Gravminne må stå rett og støtt og være forskriftsmessig boltet, navn og år må være leselig.
- Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre fram enn 60 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.
- Ved bruk av liggende gravminner og naturstein, kan gravminne og plantefelt til sammen ikke være over 70 cm. Plantefeltet må da plasseres foran eller bak gravminnet.
- Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en delt natursteinkant som flukter med terrenget omkring. Natursteinkanten må plasseres innenfor plantefeltets mål. Gravstedet eller en del av det kan ikke innrammes med hekk, tre eller annet materiale i form av karm, stakitt eller lignende.
- Der det ikke er beplantning i plantefeltet, skal det være gressbakke inntil gravminnet på alle sider.
- Dersom det brukes spesialkasse for jord, blomster og langtidsvanning, må hele kassen graves så langt ned at øverste kant ikke vises.
- Det er ikke tillatt å bruke glass eller annet lett knusbart materiale til blomster på graven. Det er kun tillatt med løse dekorgjenstander i plantefeltet. Disse skal fjernes etter bruk.
- Planter, kranser og lignende som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal så langt det er mulig være komposterbart og fjernes av pårørende. Dersom kranser og blomster ikke er fjernet innen 14 dager etter gravlegging, fjernes de av kirkegårdsbetjeningen.
- Redskaper må ikke oppbevares på gravstedet.
- Anleggs- og vedlikeholdsarbeid på kirkegården må ikke utføres på søn- eller helligdager.
§ 6 Stell av grav etter regning
- Kirkevergen kan besørge stell av gravsted etter regning. Det må bestilles for ett år av gangen og forskuddsbetales. Regning sendes ut ca. 1. april.
- Stell utføres fra ca. 1. juni og ut september da det legges på granbar. Stellet omfatter følgende: påfylling av jord og gjødsel ved utplanting av sommerblomster, luking og vanning ca. en gang i uka i juni og juli og ca. annenhver uke i august og september.
§ 7 Gravlegat
- Ved innbetaling av et bestemt beløp til et gravlegat fra ansvarlig for frigrav eller fester, kan kirkelig fellesråd sørge for planting og stell av graven for en lengre periode, dog ikke utover fredningstiden/festetiden.
- Gravlegatene forvaltes av kirkevergen som legatbestyrer. Legatene plasseres på felles bankkonto og det føres regnskap for hvert enkelt legat som revideres samlet av fellesrådets revisor. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for den avtalte periode. Etter vedtak av fellesrådet, er det av legatmidlene anledning til å beregne en avgift for administrasjon av legatet. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.
- Det beløp som innbetales beregnes på følgende måte: Vedlikeholdsprisen det året legatet opprettes x antall år x 1,5.
- Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
- Skulle det være midler igjen av legatet når legatperioden er ute, blir disse å anvende av fellesrådet til alminnelig forskjønnelse av kirkegårdene.
- Ingen kan kreve at et gravlegat skal bære kostnadene med å rette på skader etter naturhendinger, hærverk, tyveri og lignende eller istandsetting etter begravelse i gravstedet eller skade på gravene omkring.
§ 8 Bårerom
- Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida fram til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse.
- Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.
§ 9 Næringsvirksomhet
- Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården, skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell av graver.
- Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre.
§10 Andre bestemmelser
- Kirkegården er under ingen omstendigheter ansvarlig for skader på gravutstyr som ikke er tillatt å ha på kirkegården.
- Spørsmål som ikke er omtalt i lov, forskrifter og vedtekter, avgjøres av fellesrådet.